hits

Alle Sakte strikk i februar og veien tilbake

Denne måneden er det bare to ting som ble ferdig strikket, og dette sjalet var en UFO. Håper jeg skal klare å strikke, sy eller hekle ferdig en ny UFO nå i mars også. 

Samt ullshortsen min, og den har vært en god investering, da vi har hatt kalde, klare dager i nord :)

Det føles som det strikkes saktere for tiden. Kanskje er det bare store prosjekt som vokser sakte. Kanskje er det heller mindre strikketid. Jeg fortalte dere at jeg trodde jeg holdt på å bli utbrent. Det var plutselig tungt å komme seg ut av senga på jobb dagene, det gikk sakte på jobb og tenkte det var bare helsa, men en samtale med en kollega fikk meg til å tenke tanken på at jeg kanskje var utbrent, så jeg googlet og leste, og jeg forstod at slik har det nok vært noen år.  Leste mest om veien ut av utbrentheten, og den følelsen jeg har hatt om at jeg må gjøre mer av enkelte ting har vært rett hele tiden. 

Når man blir utbrent eller er på vei å bli det kan kroppen kortslutte en dag om man bare fortsetter å kjøre på, men om man klarer å stoppe opp, bremse kravene til seg selv, gi seg ro og hvile, gjøre mer av det som gir en påfyll og mindre av det som tapper deg, finne ut hvordan man havnet der man er i dag og kanskje klare å jobbe seg ut av det eller få hjelp til å komme seg ut av det. Jeg vet ikke om jeg kommer ut av dette på egenhånd, men det å prøve er viktig for meg. Når jeg ser tilbake så forstår jeg godt at MINE behov alltid kom i siste rekke, og at jeg har brukt mer energi enn jeg hadde i åres vis. Jeg har gått på akkord med meg selv. I lys av å være mor, kollega, samboer, ha et fint hjem, ta vare på venner og familie. Samt ting som har kommet utenfra som man ikke kan  styre. Omorganiseringer, sykdom, vansker m.m. Jeg vet også at kreativt arbeid og turer gir meg påfyll. Samt reiser, nye opplevelser og gode møter med venner og nærmeste familie. Så har jeg tatt for lite hensyn til meg selv, og kjent for lite på hva jeg trenger der og da, og nå tror jeg at jeg må gjøre det jeg trenger der og da om jeg skal komme meg på beina på skikkelig, og det er kanskje skummelt å si det: Men jeg lurer på om de siste to ukers arbeid begynner å gi resultater, selv om det får noen konsekvenser og hver dag blir litt som den blir. Ha ei god helg og ta vare på deg selv.    

 

 

8 kommentarer

Hei og god morgen :-)

Ja den følelsen du har der, er nok kjent for mange. Plutselig er alt tomt. Og man orker ikke noe Utbrenthet.............. du har fått opp øynene for hva det er og har tatt grep.

Det er ingen som tar seg av deg, du må gjøre det selv. Dette med å sette seg selv sist - alltid - er noe mange gjør, også jeg har gort det og møtt veggen. Men når man innser det selv og kanskje før det har gått alt for langt................ da er det ikke så vanskelig å snu............ man må prioritere seg selv og kjenne på hva som gir energi til egen kropp.

Ønsker deg gode dager og håper du sakte men sikkert kommer litt frem i rekken <3

klem

fjellgeitbundingen

03.03.2018 kl.17:06

Etdiktomdagen: Hei Mette, fint å høre hva du tenker. Har følt meg tom så lenge. Hadde gitt litt opp å bli bedre. Tankene når man har gitt alt, så har man fortsatt 50 % fram og psyka meg opp til å stå opp. Ren og skjær trass. Trodde det var relatert til hjertet, men håpet om å klare å komme seg opp av gjørma ga meg et håp som ga meg et løft, så nå håper jeg å klare å gjøre de endringer som må til.Klem

Jernbanefrua..

03.03.2018 kl.11:14

Godt du er på vei, eller jeg forstod det sånn :-) Ingen god følelse når man vil mer enn kroppen. Men den vinner til slutt, så håper du finner masse påfyll og koser deg med det :-))

fjellgeitbundingen

03.03.2018 kl.17:07

Jernbanefrua..: Hei, Ja, tror det går oppover nå. Håper iallefall det. Litt vanskelig å forstå man kan bli så tom..

annebe

03.03.2018 kl.16:41

Deilige plagg som varmer det her :)) Jeg strikker jo ikke noe så jeg syns du er effektiv på strikkefronten jeg da :))
Jeg tøyde jo strikken alt for lang og pressa meg til jeg kortslutta jo fullstendig :)) Om jeg hadde tatt hensyn til form og egne behov tidligere hadde det kanskje ikke blitt så ille ..men det er ikke lett å ta hensyn før man "ligger der ".. Håper du får prioritert litt mer tid på deg selv og det som er positivt påfyll for deg ..Klem <3

fjellgeitbundingen

03.03.2018 kl.17:15

annebe: Hei Anne, takk for gode ord. Ja, og hadde vel gitt opp å la være å føle meg helt tom, psyke meg ut av senga og gikk på med innstillingen "når du ikke har mer å gi, har du fortsatt 50 % kapasitet igjen. Fungerer jo på tur, ritt m.m, men nå har jeg snudd litt om. Fokuserer mer på hva jeg føler for. Helt ærlig. Ikke så lett å være helt ærlig med seg selv hele tiden, men kjennes flott ut nå, men må nok ta dag om senn. Har mer ro i meg enn på lenge. Nytter ikke tror jeg å pushe det, man må ta det med ro. Og den dårlige samvittigheten for må og skal er ikke like sterk nå, men kanskje var det godt å tenke at dette var noe man kunne jobbe seg utav..

frodith

03.03.2018 kl.18:34

Skulle nok hatt litt sånne shortser her sørpå nå også... Ikke vært så kald på årevis jeg :-P Greit med litt strikk, må kjøpe litt garn jeg også :-) Klem <3

fjellgeitbundingen

04.03.2018 kl.09:21

frodith: Det blir en god investering. Skal du hekle i fri fantasi eller strikke? Fant gratis mønster på garnstudio.

Skriv en ny kommentar