Kreative strikkeplaner fordrer kyndig blomsterhjelp!



Hei, og velkommen tilbake etter påske. I år som i fjor ønsket jeg å strikke mer påskepynt, men det ble med et nytt gult nøste. Godt inspirert av ei god venninne. Men påskestrikk uteble. Tiden forsvant. Fikk aldri begynt på påskestrikk før påske, og på hyttetur tok jeg med meg noen grå nøster og noen brune, og Babyvottene, og ermene til Nordlandsgenseren. Vel optimistisk. Som vanlig. Mønsteret til babyvottene ble gjenglemt, men strikket ferdig de brune vottene, som skal toves, og som forhåpentligvis ikke blir så spettet som de nå ser ut. Har fått en ide om å brodere på disse. Har lyst til å lage fjellblomster på dem. Men må vel finne en botanisk bok for å gjennomføre. Noen som har noen gode råd? Trenger en bok med gode bilder av fjellblomster. Har aldri vært så flink å brodere på votter, så jeg undrer meg på hvor denne trangen til å prøve dette kommer fra, men av og til er det sånn at trangen er større enn fornuften ;) Ellers så har jeg holdt på noen timer å studere slekta. Men innemellom lurer jeg på hva denne drivkraften kommer fra? Kanskje for å finne ut hvor cystenyrene våre startet? Eller fordi jeg ønsket å strikke ting fra områder slekta var fra? Eller fordi jeg vet litt, men er nysgjerrig på resten. Men det å forske på slekta er fint når det du ser gjør deg stolt. Men når der kommer opp ting man ikke liker helt, så lurer man på om man egentlig ville vite dette. Og i slekta er der ting som gjør meg stolt, men også ting som får meg til å undres på hva de holdt på med. Men det er likevel viktig å huske på at jeg stod ikke der og at det kanskje var sterke grunner til at det ble som det ble, og det er ikke opp til meg å dømme noen. Det får meg også til å gjøre enda noen tanker om hva jeg gjør, sier og hvordan jeg er. Jeg kjenner jeg ønsker meg et bra ettermæle, men det er utrolig vanskelig å være den man ønsker å være. Vet ikke om dere forstår hva jeg mener? Ellers så er jeg veldig bekymret for ei tantejenta jeg traff i påsken, som ser ut til å ha utviklet en spiseforstyrrelse. Jeg kjenner det i magen. Og attpå til kjenner jeg en slik tosidighet i at det jeg selv slåss litt for å komme ned igjen i vekt og ta av noen kilo. Selvom det ikke på noen måte har vært delt med henne, så blir det vanskelig. Vanskelig å stå i det hele. Være meg. Denne dobbelheten. Dette ønske om å være tynn uten å måtte gå ned i vekt er jo sterkt. Idealet. Det å føle man sloss i mot vekta, men gir etter gang på gang med for mye snop og mat og for ofte feil mat. Det å ville skjule for alle at man forsøker å slanke seg. Samtidig tenker jeg at det er uendelig viktig å være frisk, og at det selvfølgelig er uenderlig mye viktigere enn noen kilo ned. Mens for tantajenta er det blitt altfor mange kilo ned, og det er verken sunt eller pent. Det er bare så trist. Hun som var så flott akkurat slik hun var.

16 kommentarer

Isabel Martinez

09.04.2015 kl.21:57

Hei! Jeg må bare si at du har en så utrolig fin blogg! Wow! Stå på videre! Jeg hadde blitt veldig glad hvis du kommenterte min blogg også! Ha en fin kveld videre, og kos deg masse! Klem

Tone Iren

09.04.2015 kl.21:59

Lykke til med prosjektene :-)

fruensvilje

09.04.2015 kl.22:13

det er viktig å finne en balanse i livet hvor en trives og vil være det er gale å bli for stor men jammen er det gale å bli for tynn også.

nydelige votter,du lyt sikkert bare goggle tegna fjellblomster og se hva som dukker opp :)

fjellgeitbundingen

09.04.2015 kl.22:36

fruensvilje: Ja, det er ikke helt enkelt å finne god balanse. Takk skal gjøre et forsøk på å google :)

fjellgeitbundingen

09.04.2015 kl.22:56

Tone Iren: Tusen takk for det.

fjellgeitbundingen

09.04.2015 kl.22:57

Isabel Martinez: Takk, ha en fin kveld du også.

foreignerat50

10.04.2015 kl.06:48

Ja, det er viktig å ha balanse i alle tingnom det er trening, maten eller pengeforbruket osv.

Ellers slekt granskning er veldig interssant. Lykke til med det!

Greta

10.04.2015 kl.07:55

Det var eit langt innlegg uten avsnitt. Veit at det er vanskelig å få det til når du blogger med mobil. Tror eg fikk med det meste.

du fikk ikkje strikket så masse du hadde tenkt i påsken. Det er eit kjent senario hehe.

Håper du får til å brodere på vottene som du har tenkt. Der kan hvertfall ikkje eg vere til noen hjelp.

Trasigt når noen som står ein nær har problemer på ein eller annan måte. Å sjå eit familie medlem slite med anoreksi må vere vondt ja. Da bør ein vere stil om dei to tre kg som ein sjølv syns ein ahr for mye av. Håper ho får hjelp og kommer seg fort. Dei fleste gjør jo det. Klem

karenmarenmette

10.04.2015 kl.08:40

Mykje gjenkjennandes her mht seg sjølv, slekt, takkar, følelser, slektningar, påske.. Forstår tosomheita veldig godt.. Ein føler seg ofte delt. Min sorg over å ikkje få eigne barn føles innimellom teit når andre streber for å leve, overleve, streber med alvorleg sjukdom og nære som døyr.: men eins eige liv, tankar, følelser er likevel viktig.. "Livet er ikke for amatører" seier min fine pappa.. Men han seier også livet blir til meld vi lever og vegen vert til mens v går.. Veldig sant stk ihop, mager trøst men god tekst innimellom synes eg :) ønsker deg ein kjempe god fredag!!

Siv Svanem

12.04.2015 kl.10:57

TRist med disse ungdommene som ikke er fornøyd med sitt eget utseende.

fjellgeitbundingen

12.04.2015 kl.20:51

Siv Svanem: Ja, er trist å se på.

fjellgeitbundingen

12.04.2015 kl.21:10

karenmarenmette: Takk for et fint svar. Det rommet masse refleksjon. Din pappa har noen fine ord her :) Har stor forståelse for at dette med å ikke få barn er vanskelig. Og at det å føle på annens lykke også blir vanskelig. Jeg må bare si at jeg skulle ønske det ble ei råd for dere og om det ikke blir ei råd at det likevel skulle skje noe som ble et vendepunkt. Du er ei veldig flott jente, slik jeg har lært å kjenne deg gjennom blogg fra innlegg og i kommentarer.

fjellgeitbundingen

12.04.2015 kl.21:20

gretashobby: He, he lager avsnitt jeg, men de kommer aldri med dessverre.Vurderer å kjøpe meg bærbar datamaskin, for å få lagt inn slektsopplysninger mer fornuftig bl.a. så det blir kanskje bedre etterhvert. Ja, mine kilo er bagatell i forhold. Dessverre tror jeg de fleste har tankene med seg resten av livet etter noe slikt. Lest mange historier om dette, og tenker det ikke er lett dette. Jobber ennå med å finne det rette motivet å brodere på...

fjellgeitbundingen

12.04.2015 kl.21:22

foreignerat50: Hei, og god søndag. Takk for kommentar hos meg. Jeg er helt enig. Det er hyggelig.

Mariabb92

12.04.2015 kl.22:06

Ser at du tar på deg ansvar og skyldfølelse for alle andre, både for slekta og for korleis tantebarnet ditt har det. Du er ein utrulig omsorgsfull person og det er flott, men av og til må du la ting ligge. Kva slekta di har gjort kan du ikkje gjere nok med, du kan berre styre det du gjer og det som skjer no.

Det er utrulig synd med tantebarnet ditt, men det er nok ikkje så mykje du kan gjere unntatt å vere der for ho viss ho kjem til deg og søker støtte & hjelp. : )

Håper nokon kan hjelpe deg med brodering, det kan ikkje eg! Håper du får det akkuratt sånn som du vil! : )

fjellgeitbundingen

12.04.2015 kl.22:52

Mariabb92: Takk for en utrolig varm kommentar :) Tar nok ikke ansvar for det slekta gjorde, men så kan man ikke fri seg for å tenke at litt av egenskapene til disse folkene ligger i arvematrialet mitt og ungene mine, selvom man tar egne valg også og at det er vanskelig å sette seg inni et annet liv, tid o.s.v Men til syvende og sist er det nok vi som bestemmer hvem vi skal være..Har brodert masse jeg, men ikke på votter, og har ikke vært glad i å brodere på strikka ting, men fikk en ide nå, som vil gjøre alt lettere..Må bare finne botanikkbok som passer først..

Skriv en ny kommentar

hits