hits

Elefantspor i snøen..

I dag har jeg landet litt mentalt, og hverdagen er kommet tilbake på godt og ondt. Det er forøvrig fire korte dager igjen til mørketid, og dagslyset varer kortere og kortere. Hver tur i dagslys er verd sin vekt i gull..

Snø eller rim som dekker grantrær og rager høyt over alle mennesker er som fineste julekort og julestemning griper deg, tiltross for at det er over 1 måned til jul. 

 

 

Øyeblikk som dette er verd å gjemme i hjertet.

 

 

Og på denne turen har jeg med meg to viktige personer. 

 

Stien er tydelig merka.

 

 

 

Man kan føle seg liten i en stor skog, men mest takknemlig er jeg for at jeg kan gå her. At jeg klarer, at jeg lever, for sola og for turselskapet. Ikke minst elsker jeg at jeg kjenner turen så sterkt. At jeg gleder meg slik over turen og dagslyset. Som en skatt.

 

Skygger og fenomener gjør turene så lett magisk og hver tur er ny.

 

Denne turen var ny for meg også og det er alltid ekstra artig. Noen samler kanskje på frimerker. Jeg samler bare på turer og kanskje opplevelser. Håper du får en deilig dag :)

 

Bare et pust i sivet..

Jeg har lagt merke til at mange som beklager seg når man har hatt en lengre pause fra bloggen og kanskje er det sånn at noen der ute savner oss-savner meg når vi bare blir borte herfra, men egentlig tror jeg bare livet suser forbi og videre. Det går så fort alt at egentlig ingen riktig legger merke til om man er her eller ikke. Ikke på riktig. Nå er jeg vel heller ikke av dem som klokker et innlegg hver kl 8 heller. Enda mindre grunn til at noen undrer seg ved lengre fravær. For hvem husker når jeg var her sist? Egentlig er livet mitt og andres bare et pust i sivet, i denne veldige verden full med folk og ingen med et DNA som mitt. Finnes det en Gud der ute som ser og bryr seg om  meg?

Vi har dette veldige og forbannede behovet for og bli sett og bekreftet. For hvem pokker er du og hvem er jeg?

Så spesiell og verdifull er jeg ikke. Er du? Livet går fint videre uten meg og uten deg, og akkurat det er litt trist å tenke på. Kanskje noen blir å savne oss når vi er borte? Kanskje færre enn vi tror. Likevel tror jeg at akkurat meg kan gå ut for å endre verden. Gjøre en stor forskjell for en som gjør det for neste, som gjør det for neste som igjen gjør det for neste. Så hver dag griper jeg dagen med ukuelig mot og pågangsvilje. Enda så svak jeg er og bare et pust i evigheten.

Hva er dette behovet for å lage varige spor og bli husket?

Er det ikke bare å innse at for å bli husket i denne verden må du gjøre noe virkelig stort. Være noe temmelig eget. Gjøre noe ganske unikt for noen. Noe som ikke blir borte i alt det andre som skjer. Jeg tror det er større mulighet for å bli lottomillioner, og jeg tipper ikke fordi jeg ikke har troa på muligheten treffer meg og ikke ønsker å gå i konstant håp om storgevinst. 

 

Men egentlig er jeg bare innom for å vise fram et par av mange slike votter jeg har strikket. I nye farger. Litt tradisjonelt og ordinært, men håper de vil passe perfekt til mottaker. De skal bli en julegave, og håper de vil varme og bli favorittvotter blant mange andre votter hun sikkert har. Igjen dette håpet om å bli bekreftet og være spesiell, men det er ingenting som gleder meg mer enn å se votter jeg lager som er utslitt og vitner om hyppig bruk og det gleder meg å se buffer jeg har sydd som blir brukt og duker jeg har sydd som ligger på andres bord. Selv om jeg noen ganger lurer på om folk stresser med å finne det fram til jeg kommer eller om de bruker det og tenker på meg inne mellom i en travel hverdag?

Håper du går ut å forandrer dagen i det store eller små. For noen eller mange. Ikke alltid så masse som skal til. Et smil, å le sammen eller en positiv kommentar. Eller kanskje du forsker på noe riktig stort? Noe som vil endre verden på virkelig? Kanskje vil du bli et navn i historien? Jeg tror livet mitt vil passere stille og etterlate seg mindre tomrom enn jeg egentlig ønsker. 

 

 

 

 

Bare en omgang til..

Kjenner du noen som strikker godt har du kanskje hørt ordene "må bare strikke ut pinnen", "Bare ut omgangen", "Bare en omgang til"? Strikker du selv så kjenner du deg kanskje igjen tanken bare en omgang til, og det å ikke stoppe midt i å plukke opp masker til hælen, midt i fellinga, i måtte gjøre ferdig vrangbrotet og lignende. 

Det "å måtte" ta en omgang til som ble til to, som ble til tre. Jo nærmere du er ferdig jo vanskeligere er det å legge det fra seg? Hva handler det om? Er det å være i kreativt flow? Det å gjøre noe ferdig? Det å føle det er greit å legge det fra seg? Stopper du midt i fellinga er det ikke like lett å ta det opp igjen. For hvor langt hadde du kommet når du tar det opp igjen? Det å stoppe før du starter på fellinga, når du ser det ikke er nok tid. Det å ikke begynne rett på vott, erme eller sokk nr 2, kan gjøre det vanskeligere å komme i gang. Det at så mange har ulike arbeider til ulike settinger. Lett strikk og krevende strikk.

Hva er det med strikking, hekling og søm og hvordan virker den på folk? Hva er det med garn og stoffer? Hvorfor hamstrer vi slik? Hva får deg til å kjøpe mer garn, når du har masse garn hjemme? Hva får deg til å starte på nytt prosjekt når du ikke er ferdig med de gamle? Hvorfor gir enkelte strikkere bort alt de lager? Hva er strikking, hekling eller sying for deg? Eller at andre syr, strikker eller hekler? Er det stress eller terapi? Kan håndarbeid være meditasjon? 

I dag er det deadline for å bli ferdig med den første votten i den siste julegaven som skal strikkes, og innen neste lørdag må neste vott være ferdig strikket med begge tommeler. Det er noe underlig med denne votten, og jeg kjenner en liten knute i magen. Ble den mindre enn de jeg før har strikket? Kan ikke se at jeg har gjort noe annerledes, men har denne knuten likevel. Må bare se når jeg nå begynner rett på neste vott.

Kveldstur på fjellet :)

Bilder tatt i mørket med mobilkamera blir ikke bedre enn dette, mens det egentlig ikke yter virkeligheten rettferdighet, for det er så mye finere enn dere kan se, men velger å dele bildene med dere likevel, for historiens skyld, men burde hatt med speilreflekskamera og stativ. Det var oppholdsvær i går. Hvitt på marka, hvitt i fjellene, og man kunne derfor se fjellene mot den dypblå himmelen, man kunne skimte den bleksvarte, glitrende sjøen, den svarte skogen og lysene fra byen.

Eldstemann ble kjørt på trening  kl 19, og jeg var vel på toppen her 20.30 mens han tok to treninger. Det er fantastisk å benytte disse anledningene til å komme meg på tur, og med tre timer til rådighet og godvær ble det fjelltur. Jeg hadde med to hodelykter og ellers det jeg stod og gikk i. Hardt og fint i starten, og litt grynning mot slutten. Ble ganske dyvåt på føttene. Men var bare så fint og så deilig. En bit hverdagslykke. Turene skaper harmoni i kroppen og sjelen. 

Greit å følge refleksløyper i mørket. Flere løyper skulle vært merket slik.

I dag har det vært tannlegebesøk og litt strikking. Ute striregner det, så har droppet turen i dag i daglys, men etter den gode turen jeg fikk i går, så kjennes det helt greit ut. Må snart dra til jobben uansett. 

Ble en tur innom en butikk, og ble med meg hjem det tannleger ikke liker så godt. Forkledd sukker og te. He, he lista til tannlegen er sikkert lengre enn så.. .

Fjellgeitbundingen anmelder årets strikkeblader (usponsa)

Dette innlegget er forbeholdt leserne som strikker eller er intressert i håndverk. Pleier du å bla i blader og bøker i butikken? Det pleier jeg. Etter å ha blad i årets juleblader har jeg endt opp å kjøpe 4 blader. Jeg er ikke så glad i å kjøpe blader som er pakket i plast. Synes det er mest realt å se varen før jeg kjøper den.

Det første bladet er småstrikk fra familien.Det kostet 99 kr, og hadde 82 sider og skiltet med 107 oppskrifter.

Den har masse oppskrifter. Mye fint, og hva som er fint vil nok varierer med smaken. Her er fine sokker og luer.

Kattelue. Samt rev, bjørn og pingvin. Bare kjempe søte.

Julestrømper er viktig i juleblader.

 

og nisser.

Men disse er gammelt nytt, og burde i det minste vært laget i en annen farge med fine bilder, etter min mening.

Herrelua tror jeg hadde blitt tøff i koksgrå og svart. Familiens småstrikk hadde flere oppskrifter jeg kunne tenkt meg å prøve og hadde også en kos faktor.

Juleideer fra Familien kostet 99 kr, hadde 121 sider og over 100 oppskrifter.

Her var søte engler

Broderier som er fine å se på.

Selv om jeg ikke tar meg tid å brodere for tiden, så synes jeg det er koselig å se. Kunne gjerne hatt denne blå duken..

Og er jo koselig med litt juleputer i et juleblad.

 

Disse nissene kunne jeg tenkt meg å lage. En gang.

Og her kan man ta de store barna med på juleverksted, og lage morsomme julekurver.

Bladet inneholder også fin søm.

Koselig julebroderi.

Og i grunn kunne man tenkt seg å hatt egen julekofte :) Dette bladet synes jeg leverer i variasjon, fine ting og nye ting. 

Alt om julen fra hjemmet og Norsk ukeblad koster 89 kr, 130 s og skilter med 230 ideer, men her er ikke ideer det samme som oppskrifter. Det er et koselig og stemningsfullt blad, og man besøker Arne og Carlos, men det er også mye reklame. Pynt, servietter og Blomster.

Og egentlig bare denne koften jeg kunne tenkt meg, men inneholder noen andre ideer jeg kanskje setter ut i livet. Inneholder litt kranser, blomsterstell også.

Tilslutt KK sitt Jul til 79 kr. Det har 154 sider og har ingen mengde oppskrifter på forsiden, men har en del reklame og fine ineriørbilder

Men det som fikk meg til å kjøpe bladet var et par votter jeg kunne tenkt meg å strikke og ikke har sett før og en lykt.

Dette er nok de bladene jeg foretrakk og som ble med meg hjem i år, men jeg skal snart finne fram de gamle julebladene mine også. Regner med mye er like aktuelt i år. Så koselig å strikke på juleprosjekter i adventstida.

Ha en strålende tirsdag.

Grinete gubbe og unger som surker...

Det er vinter i nord nå, tiltross for masse nedbør, så ligger det fortsatt litt snø igjen. Sånn akkurat skiføre, men ikke noe godt skiføre. Lørdagen gikk med til litt innkjøp av vintertøy og besøke familie. Vips, så var dagen godt. I går bare måtte jeg på tur. Stemningen i huset kan du sikkert tenke deg. Være med på tur? I dag? Om jeg var gal? Og dessuten var det noe viktig som måtte gjøres i garasjen og som eldstemann skulle være med på..Kjente jeg lurte på om dette var vits å tvinge gjennom en tur? Men hvor vanskelig er det med tur først og garasjen etterpå? Sunt for alle mann alle med daglys, frisk luft og gå seg en tur. Ble til jeg avtalte med ei venninne, men da lurte mannen på om ikke minstemann også skulle være med. Jeg tok minstemann med på tur og et halv sjokolade til lokkemat. Selvfølgelig surket minstemann. Hadde sikkert jeg også gjort om jeg var i hans sko. Men ignorerer surket, og nyter turen. Å gå, dagslyset og naturen. Jeg var å forstrekte meg på jobb på fredag, så trenger dette. Er blitt bedre, men ikke helt klar for ny uke ennå. Håper du er klar for ny uke?

Ble selvfølgelig ikke så masse blogg og søm som tenkt. Kom bare familie i mellom med å være på besøk og komme på besøk, og nå venter en ny travel uke, Ha en super mandag.

Bare helt vanlige raggsokker..

'

Håper det enkle er det beste til en som elsker raggsokker. Ingen fancy sokker til svogeren i julegave. Verken mønster, hullmønster eller noe fiksfakseri. Bare et par vanlige lester strikket på pinne 4 med garnet garnet sorte får, med herlige 150 g på hvert nøste og nok til et par store herresokker. Det er ull og polyamid, og erfaring tilsier at det blir det holdbare sokker med lignende garn. Ikke testet det i bruk selv, men strikket et par slike til en annen svoger i fjor. Her i størrelse 44.

Inspirert av Connie med fruens vilje, så har jeg tatt på tak for å få flere julegavene i boks, og nå er resultatet slik; 40 gaver er ferdig, 1 gave er delvis ferdig, et par votter må strikkes. 4 gaver må kjøpes av meg, 1 av minsten og 6 av mannen. Totalt 12 gaver igjen. I år kommer strikkebøker, krim, konfekt, julekrukke med snop, strikka votter og sokker, spill, gensere, luer, hobbyartikler, buffer, penger, skål med snop, votter, vanter, kaffebønner, bagger, dynetrekk, t-skjorter, deilige lavendelbad, krydder, film, smykker, engel , smånisser, belte og grytekluter under juletreet. Alltid like spennende å se om jeg har truffet den enkelte. Verst er det kanskje å finne på noe til eldste og yngstemann. Mannen skal jeg vel klare å finne noe han blir glad for til.

Ellers er det travelt her. Både hjemme og på jobb. Fikk gåturen min i lysløypa i kveld. Verken vært så masse vind eller så glatt som det var spådd. Videre i november skal jeg forsøke å gjøre ferdig de siste 5 gavene og se om mannen og minsten kan gjøre ferdig sine. Jeg har tre kalendere å planlegge og et hus å vaske litt grundigere. Må se om jeg får gjort noe med sy prosjektene mine også. Burde virkelig hatt et eget og stort hobbyrom. Kanskje et luksusproblem, men blir en del rot av mine kreative prosjekter. Til tider tar de over deler av stua.

Har du prosjekter som tar over huset? Kommer innom dere nå i helgen. Sånn det er nå har bare ikke døgnet nok timer. God natt og ha en fin fredag. God helg!

 

 

 

 

 

 

Oktobers prosjekter

Denne måneden har ikke så masse blitt ferdigstillet, men to par votter på tynne pinner har blitt til mellom foreldremøter, elevsamtaler, personalmøter, fritidsaktiviteter, lekser, turer, sosiale aktiviteter. Ikke så mye, men så mye bedre enn ingenting.

Disse vottene blir en julegave, og jeg har tenkt jeg skal strikke 2 gaver til før jul. Ellers er det mange gaver som skal ordnes her i heimen. Jeg har litt kaffe jeg skal kjøpe til 2, og jeg har et par leker jeg skal kjøpe. Jeg må finne på noe til mann og barn, og her har jeg ingen ideer ennå. Så altså 4 gaver som er på gang, og fem som må kjøpes. Mannen skal orde 6 gaver og minsten 1. Fortsatt 16 gaver som må fullføres eller kjøpes, men 36 er ferdig så anser meg for snart å være ferdig. Mange er tilhenger av å kutte ned på gaver, men jeg elsker å få gaver og tenker et juletre uten gaver er litt stusselig. Så må man bare være litt fornuftig å kjøpe etter evne. Det er tross alt tanken som teller, men liker at folk får noe de ønsker eller bruker, så hver gave er med omtanke. Hvorfor gi Body Lotion til en som ikke bruker sånn, shampoo til en uten hår, parfymesåpe til en som reagerer, nøttesjokolade til en som er allergisk på nøtter o.s.v. Har fått flere slike håpløse gaver opp gjennom årene, og prøver å følge litt med på den enkelte hele året. Hva er den mest håpløse gaven du har fått? Vet du du har bommet helt på en gave noen gang? 

Så til min ønskeliste. Jeg ønsker meg selv te, 2 sølv t-skjeer, frisørtime, ski med stålkanter, transportpulk, tynne ullsokker som trysil eller strikket i tynt garn, ullpants, kofter fra der slekta har tilknytning, hjemmelagde litt store nisser, fine hjemmelagde kniver, stearinlys, nytt kjøkken, tynne, lange ullstrømper, strikka skjørt, strikka, stor hals, en reise, konsert, teater eller musikal billett. Denne lista må vel mannen få :D Ha ha, må kanskje droppe det med nytt kjøkken :D Hva er din ønskeliste?  

 

Fluffy tur i nærmiljøet

 

 

På 2 dager skulle vi få full vinter i nord. Verdens fineste høst med  2 mnd med god vær, så skulle det plutselig komme masse snø på en gang, og det snør fortsatt. Så i dag skal jeg ta dere med på en tur ut i masse fluffy snø. Du vil kanskje ikke være med ut i snøen? Om det er lystbetont for meg dette? Kanskje ikke, men er viktig for meg å komme meg på tur på fridagene og føles så bra etterpå. 

Ja, rognetrærne i hagen står full av bær. Noen sier at mye bær betyr mye snø, andre sier rogna ikke bærer samme vekta to ganger, så i år blir det spennende å se hvordan det blir med snøen. Mannen brøytet i går kveld og på nytt i dag, og da jeg kjørte nista til mannen på jobb, eldstemann på skolen og selv skulle på tur så var det bare så elendig brøyta overalt at jeg kjørte hjem og parkerte i egen garasje, og fortsatte turen fra huset. 

Trugene er spent på beina, men snøen er så fluffy så det blir grynning med truger. Snøen når meg nederst på låret gitt. Er det mulig? Alt skulle regne bort på onsdag, men vet dere jeg tror værmelderne tar feil. Jeg håper de tar feil, for snø av og på er pyton, men få brøytet opp veiene, så er godt vær og snø greit.

 

Det kan være magisk.

Det har ennå ikke lysnet helt, det er grått i fjellene

Går innover i skogen og ned på myra rett bortenfor oss. Ingen andre har gått her. Det er stille.

 

 

 

Så er jeg snart nede på myra

Snakk om flying start på vinteren. Så fint til DETTE. Jaja..

 

 

 

Kommer sola fram også i dag?

 

Fjellene ligger gjemt i tåka

 

 

 

Så kommer en gjeng svaner forbi

og tilslutt karrer jeg meg hjem. Kroppen har blitt varm, pulsen og pusten har gått fortere, og jeg tror jeg blir hjemme resten av dagen :) Var du med hele turen? 

 

 

 

 

 

Et fyrverkeri av et par votter :)

 

De siste ukene har jeg holdt på med et spennende prosjekt: et par annerledes mors beste votter. Strikket på pinne to og med garnet Kauni.I svart og ulike farger fikk de et helt annet uttrykk enn alle jeg har laget før. Kan kanskje se ut som de er strikket i restegarn, men de er strikket av et nøste "regnbuegarn". For den oppmerksomme av dere så er de nok ikke helt rett. De burde vært rød, gul, orange, grønn, blå, lilla og indigo, men i nøstet her var fargesprangene for lange til å passe med vottene, så om jeg hadde latt tråden løpe hele veien, så hadde første votten blitt gul og rød og neste grønn og blå. Ble istedet å kutte tråden, så kunne i grunn like gjerne brukt restegarn, da det ble like mange tråder å feste. 

 

I går kveld fullførte jeg tomlene til en komedie og fikk trådene festet. Så måtte dem i vaskemaskinen. Jeg har alltid litt lus i magen når jeg hiver dem i vaskemaskinen og med nytt garn er det definitivt enda mer skummelt. Det er jo katastrofe å krympe dem for masse, men heldigvis ble det perfekt. Heldigvis, for tomlene på de gamle vottene er ødelagt og vottene begynner å bli tynnslitt etter å ha vært med meg på nesten alle turer sommer som vinter i to år og i tillegg vært med til og fra det meste hele vinteren. Bare fordi de er de beste vottene. De mest vindtette og derfor holder de meg varmere enn de fleste votter. Nå skal jeg se om jeg får tatt de gamle vottene ut av drift og få strikket nye tomler på dem. Ikke så flink å reparere strikketøy, men ser verdien av å fikse de. For et par tar tid å lage og er fortsatt fine, og selvom de er litt tynnslitte, så skal de få bli arbeidsvottene mine. Så om du får anledning å kjøpe et par ullvotter på pinne 2, så løp og kjøp. De er virkelig verd pengene. Så mye varmere enn de fleste votter som selges strikket på pinne 2,5 til 3,5, og selv varmere enn de fleste tovet votter strikket på 5-6, og ikke så stive som et par godt tovet votter. Men votter på pinne to med mønster tar mer tid å strikke, og fortjenesten på strikketøy er allerede dårlig. Vil påstå elendig. 

Jeg hadde egentlig planlagt fine ute bilder i dag, men du verden som det snør. Årets første snøfall..Heldigvis er trampolina pakket ned, utemøbler kommet i hus, fått raket og vinterdekkene er på og bilen i garasjen. Det å sitte under pleddet med en herlig kopp rykende kaffe frister mest, mens man planlegger de neste julegavene som skal strikkes. Har planlagt å strikke to til og kanskje noe til årets julegiveaway. Kanskje du har noen forslag/ønsker? Ha en super søndag.

 

Tur til Omasvarre, eller ikke?

I dag trengte jeg en kjøretur, luft og masse "space". I går ble det mange ting og hodet var smekkfullt, men heldigvis stod en fridag på planen i dag, og jeg tok turen til Heia til nabokommunen Balsfjord for å gå på Omasvarre.

Fant stien og fulgte denne.

Fine iskrystaller i gjørma.

Våte områder er fine å besøke når marken fryser. Da kommer man seg tørrskodd fram.

 

Etterhvert blir stien dårlig og merking finnes ikke.

Men på toppen finner jeg ut at jeg kanskje er på feil topp. Er omasvarre der oppe? Ingen bok i den småødelagte varden, så velger å gå opp til neste topp.

Fargene og utsikten er fin.

Masse 1000 metere omkring meg. Masse kommende turmål?

 

Deilig å få gå i ro og fred.

Herlig å få være så heldig med været på fridagen.

Kunne sikkert tatt en lengre tur, men valgte å dra innom Storsteinnes etter noen meter stoff, og var kjekt å kunne kikke litt samtidig.

 

Håper du har kost deg med bildene.

 

Her er istapper fra turen ned.

Og det beste: Ikke en sjel å treffe på hele turen. Høres kanskje asosial ut nå, men trenger innemellom å være det når det blir for mye. Hender det du har det slik at det eneste du trenger og vil ha er alenetid?

 

 

På tur i skog og mark under nordlyshimmel

Elsker nordlys. Det er så vakkert, og i går fikk jeg meg en flott gåtur med nordlys. Det var riktignok ikke helt optimalt å gå i lysløypa, for lysene ødelegger litt for opplevelsen av nordlyset, men jeg hadde med hodelykt og hadde planlagt jeg skulle gå litt utenfor lysløypa også.

Å, som jeg gledet meg.

Så trasket jeg lysløype til endes, og videre glad og fornøyd på en sti vekk fra lysløypa. Hadde tatt på hodelykta for å se hvor jeg gikk, for jammen er det helt bekmørkt etter 19 på kvelden nå. Nordlys er jo ikke lys man kan basere seg på :) Halvveis til målet mitt begynner hodelykta å blinke. Skit, skit, dobbelt skit. Demrer for meg at mannen har sagt at når hodelykta får lite batteri begynner den å blinke. 

Jeg bråsnur, og kommer meg noen hundre meter nærmere lysløypa. Så dør hodelykta og det blir det mørkt, og jeg er alene langt utti skogen i mørket. Uten ekstra batteri eller ekstra hodelykt. Skit.

Jeg trekker opp mobilen. Registrerer at jeg har deilige 83 % strøm, og setter på lommelykten, slik at jeg greit finner fram igjen til lysløypa. Phu, må nok begynne å gå med ekstra hodelykt på innerlomma på slike turer. Viser seg i etterkant at hodelykta begynner å lyse igjen når jeg har vært i bilen en stund. Var nok bare kaldt for batteriene. Turen ble ikke så lang jeg hadde tenkt, men fikk meg 1,5 time på tur, så er likevel fornøyd og etterpå fikk jeg gode nyheter, så det var en super kveld. Ha en fin tirsdag, alle sammen :)

 

 

Steintøffe tak i barsk natur..

I går våkna jeg opp til trolsk tåke og rimfrost på Senja. Jeg hadde bestemt meg for å dra på langtur til Flobjørn fra morgenen. Opp på ca 600 meter. Siden det var meldt godt vær tok jeg sjansen på at det var godværståke og etterhvert som jeg kjørte utover Senja forsvant også tåka. Den planlagte turen skulle det siden vise seg å ikke bli. Da jeg ikke fant starten på turen og der parkering var angitt i beskrivelse var det nå stukket brøytepinner midt foran hver mulige lomme, og på møteplassene tok jeg ikke sjansen å parkere bilen. Ikke så mye kontroller på Senja, men er ikke noe kjekt om man skulle bli ansvarlig for farlige situasjoner. De andre fjellene i nærheten som Stormoa og Krokelvtinden så ut til å bestå av lovlig mye glattskurte berg langs ruta, så fant de ikke særlig godt egna nå når frosten har kommet. Kan kanskje tenke meg en annen avslutning på livet. :)

 

I stedet fikk jeg meg en spennende tur til Hamn, hvor det foregikk russehandel fra 1839 og et nikkelverk ble drevet fra 1872 til 1886. Bonden Eilert Brox fant nikkel og solgte da plassen, og tre år senere drev og bygde Henry Hussey Vivian opp et nikkelverk på plassen. Det var på den tiden stor etterspørsel etter nikkel for å lage nysølv og nikkel til metalmynter, og store verdier ble i løpet av disse årene på 1800-tallet skipet ut av Hamn og ut til resten av verden. Det ble bygget jernbane og oppført 50 boliger som var driftsboliger, boliger til direktører, brakker til arbeidere, men også hus til velferd som lege, bakeri, skole, kirke og fattighus.

Her ble det i 1882 bygget det første elektrisitetsverket basert på vannkraft. De mørke og korte dagene gjorde kanskje sitt til at det var nødvendig å ha lys i smeltehytta, skeidehus og på kaia. Det er nok vanskelig å se for seg hvor stort dette var så kort tid etter glødepæra ble oppfunnet og hvor stort folk fant dette.

Arbeiderne på verket var for det meste tilflyttere. Kvener,svensker, finlendere. Mange kom fra Kåfjord, da gruven ble nedlagt der. Men lokalbefolkningen fikk gjerne økte inntekter med å selge og levere varer til verket, slik som ved, sand, smør, melk, husflidprodukter o.a. Det ble i 1874 også åpnet poståpneri i Hamn. Arbeidet i gruva foregikk manuelt. Det var hardt og det var farlig: Det var på det meste 650 arbeidere her. Soknepresten skulle avholde 15 gudstjenester i kirka, og arbeiderne betalte av lønna for å drifte legen, skolen og fattigstellet. Arbeiderne betalte ikke skatt, men brennvinsavgifta gikk til fattigkassen og det var derfor gode tider for fattighuset, Mange drakk jevnt, også i arbeidstida, og det gjorde farlig arbeid enda farligere.

Danselokalet ble av lokalbefolkningen kalt storhelvete, og det het seg at der fløt blodet ofte. Kvenene var kjent for å dra kniven når de drakk eller ble sinte.

Kirka ble etter at verket ble nedlagt flyttet fra stedet og verdiene ble pakket ned og fraktet utenlands.

På de som ble igjen ventet stor nød og fattigdom. Men i 1896 kjøpte Adolf Lund plassen Hamn å det ble åpnet fiskemottak, trandamperi, graskekokeri, ishus og rorbuer. Samt fjøs og tinghus med gjestehus. Kanskje kom det da noen nye arbeidsplasser? Fiske på fjorden gikk godt, og det kunne være snakk om å være 120 båter i drift. Det ble også åpnet Telegrafhus, og var da et av tre steder på Senja som hadde dette. Fiskemottaket på Hamn var drevet til 1990, da ble stedet kjøpt opp og det ble satset på Turisme. Stedet står på UNESCO sin liste på verd å bevare sted..

Huset her stod der i dag, men kjenner ikke opprinnelsen til dette.

Det var skiltet ned til Hellansnes, og skal ta dere med dit etterpå.

Men først en tur i stollen oppkalt etter Henry Hussey Vivian. I dag lavt under taket og fult av vann, men menes det en gang var ståhøyde her og vannet ble pumpet bort.

Sett ovenfra er berget helt deformet etter å ha blitt tømt for nikkel.

Så skuer man utover fjorden å tanken går til de som slet liv og helsa av seg i gruva.

Det var nok ikke mange stunder til å nyte naturen den gangen.

Men kanskje ble det da som nå at det ble en og annen tur utpå nesset med ei utvalgt jente?

Her ser vi ruiner etter bygninger og en merket sti til og fra neset.

Og en benk med blå hjerter. 

Så kom ei trapp.

Og så kom jeg til et lite fyr, hvor en person kanskje en gang satt å voktet lyset slik at los og skipper skulle komme seg vel i havn.

Hamn har mange holmer og skjær, og jeg håper en dag å få komme tilbake hit med kajakken min.

Her ser dere de husene som står i dag.

Dette hvite huset gjorde meg nysgjerrig, selv om det nok er bygd opp i nyere tid, så minner taket meg om byggestilen i gruvebyen Kiruna.

Smeltehusene med den giftige røyken kan man bare svakt forestille seg.

Ruiner etter smeltehytta?

Og rester av kaia.

Og her står husene i dag. Feriehus eller boliger. Jeg vet ikke, men kjenner jeg er nysgjerrig på livet da og nå. Drømmer meg rent bort, men etter å ha vandret rundt her noen timer, så var jeg sulten på flere opplevelser, så jeg kjørte litt videre.

Stoppet på Ballesvikstranda, og her har jeg bestemt meg for at skal jeg campe til neste år med noen gode venninner eller familien. Jeg skal gå opp i Tollesvikskaret og på Tollarn. Jeg skal se om jeg kan gjøre Flobjørn, Stormo og Krokelvtinden til "mine". For Senja er flott og variert, og har mange topper jeg aldri har vært på igjen her ute.

Virkelig en nydelig dag.

Det høyeste fjellet i bildet er Tollern.

Skaret mellom fjellene er Tollesvikskaret.

På vei tilbake møter jeg tåka.

 

 

Og den magiske rimfrosten.

Men ikke lett å gjenskape rimfrost og stemning på bilder.

Her er Kistefjell og Kvittind bada i tåke.

Og noen få trær står ennå i en flott fargeprakt.

Takk for følget. Ha en ny, god uke til hver og en av dere.

 

 

Glitrende og knusende kajakktur.

 

I morges tok jeg årets siste kajakktur. Det var kommet is i vannkanten, og jeg måtte bruke kajakk og åre aktivt for å bryte meg veg ut til åpent vann. Vottene ble søkkvåte av denne kampen med å stake og jobbe seg fri fra isen. Men du verden for en opplevelse det da ble.

Stille. Sola varmer og er vindstille. Rimet glitrer i trærne.

 

Blir som en magisk skog. Og jeg som synes høstfarger er vakkert. Dette trollbandt meg. Så vakkert. Ja, dette var en opplevelse litt utenom det vanlige.

 

Enda det var vanskelig å klare å ta gode bilder av denne magiske og glitrende skogen.

 

Takk for turen. Det blir mest padling på små innsjøer og vann på meg, da ikke vær og vind endres så fort der som på sjøen. På sjøen liker jeg best at vi padler tre i lag. Slik at vi kan berge hverandre om nødvendig. Eskimorulle er ikke bare å klare, men er artig å padle kajakk uansett. Har du prøvd kajakk eller kano?

 

Fjellgeitbundingen tar tida tilbake..

Noen dager er det påkrevd å gå sakte på tur.

I dag var en slik dag. 

Hvor det å gå sakte, se detaljer og nyte lukter, stillhet, lyder,  vann som sildrer, knasing på småfrossen mark og varmen fra solskinn gir deg alt du ikke visste du trengte.

Leke med kamera. Fange hurtigruta til kai.

Leke med lys

tåke

Skygger.

Rim .

Dråper.

Alt blir kunst og lyset er i endring hele tiden.

Det er så vakkert. Enda så goldt det er i ferd å bli.

Var egentlig tenkt å ta en tur med ungene i dag, men de ville ikke og jeg orket ikke motivere dem på turen. Valgte heller å gå alene. 

Nydelig utsikt fra toppen.

 

Virkelig dagens høydepunkt. Resten av dagen har gått til å hjelpe svigers i hagen med raking, rydde inn utemøbler  og være mamma.

Ventestrikk på pinnene



God dag, kjære følgere. Vet ikke hvordan det er med deg? Har du alltid kontroll på alt? Styrer du livet eller styrer livet deg? Jeg tenker disse høstene er harde for oss foreldre med barn i skolealder. For oss foreldre med skolebarn er de harde med nytt skoleår, oppstart av trening, dugnader, oppdragelse, lekser o.a. Det er vanskelig å rekke over alt på en god måte. Enda vi er to foreldre om det. Det føles som lett kaos og jeg jobber hardt for at vi som familie skal være på rett sted til rett tid. Til tider er det flere avtaler på samme tid. Livet føles helt styrt for tiden. Livet må skje inne mellom alt.. Mannen og barna glemmer av det som skal og må gjøres, så om vi skal være der vi forventes å være så må de minnes om det som skal skje. Også når jeg ikke er tilstede. På tavla på kjøkkenet er hvert foreldremøte, kalenderbildeavtale, barnas treninger, kulturskoleavtaler, tannlegetimer, legetimer, bursdager sirlig nedskrevet. Ellers glemmer jeg også. Har ingen sjanse å huske alle klokkeslett og alle avtaler. Helt ærlig: mest deilig å kunne viske ut alt som er gjort. Et brudd hos ungen førte til flere avtaler og mer samarbeid med skole og siden det ikke kunne gipses ble det også mer oppfølgning på oss på hjemmebane. Med skifting av bandasje ved hver dusj eller annet. Men ser ut som det har gått bra. Igjen. Så er det en vorte som skal behandles, eksem, astma og tenner som skal følges opp og oppdragelse. Snakk høflig, hjelp til, ikke spill hele tiden etc. Kanskje ikke så rart tiden flyr og ikke strekker til. I tillegg er en kveld med bare en avtale uvanlig for tiden. Vekttapprosjektet har godt over styr i kaoset, men ennå jobber jeg for å få trent tre ganger per uke, men trening blir når barna er på aktiviteter og krever at man organiserer seg med utetøy, hodelykt, refleksvest og går der man er, forrje uke rakk jeg bare å trene en gang, men hele huset ble ryddet, vasket og det ble bra sosialt. Men i helgen stakk jeg av fra alle plikter, og dro alene på besøk og mannen måtte hendle de avtalene som var, men denne helga skal jeg hendle det som er, mens han jobber. I helgen var jeg på valpebesøk. Det var kos det. Tid og sted forsvant. Ja, ble jo en liten tur der med den voksne hunden da, men knapp nok lang nok til å regnes med. Denne uka har jeg trent to ganger allerede. Jeg har snart en uke ferie, men det hadde vært fint å få fikset julekalendere og julegavene før den tid og tatt den årlige rundvasken jeg liker å ha tatt hvert år før den tid, men hvor skal man finne tid og energi. Innemellom klesvask, middagslaging, dyrestell, lekser, musikkøving og alle avtalene. Ikke mye kjedelig å leve iallefall. Garasjen ble iallefall malt og ryddet i år, og nå er bilen kommet inn igjen og vinterdekkene er kommet på. Løvet har blåst av trærne her nå. Deilig å ha strikketøyet mellom fingrene når jeg er tilstede ved leksegjøring, musikkøving, jeg er ferdig med turen før barnet er ferdig på trening eller brødene snart er ferdig eller middagen satt i ovnen. Trenger nye votter til høstturene, og trenger kanskje en fargeklatt i den litt små grå senhøsten. Her var den første votten strikket. Mangler bare tommelen og den neste votten :D Må få de ferdig, å få fortsatt på et par julegaver til..Resten skal kjøpes, men er heldigvis godt i gang. Desember pleier også å være travel. På en koselig måte, og siden pleier våren å rase avgårde. Kommer sikkert en tid da jeg blir å huske disse årene med glede, men akkurat nå savner jeg litt mer tid å puste, være kreativ og trene. For jammen er det en heltidsjobb å ha barn...

En sniktitt på hemmelig gave..

Det er kanskje flere enn meg som irriterer seg over at kjøpestanden begynner å pynte til jul tidligere og tidligere? Som synes det blir litt feil å se julepynt i oktober. Men hvis julegavene skal strikkes så begynner det å haste. Et år strikket jeg noe til alle femti som får gaver hos oss hvert år, og tja det året var det kun gaver som ble strikket hele det året. Fra Januar. Galskap.

Nå går det iallefall fort mot jul, og her er den første julegaven ferdig. Til ei nær venninne som alltid verdsetter de hjemmelagde gavene og er masse og lenge ute. Disse er en glede å gi og det er kjærlighet i hver maske. Jeg håper mottaker får stor glede av sine nye votter i favorittfargen. Jeg så for meg et makent par i andre farger til neste mottaker, men var litt i tvil om jeg skulle bruke så masse tid på slike til en tenåring? 

Kanskje jeg burde strikke sokker til svogeren istedet. Han elsker ullsokker og tegnefilmer. De burde bli ferdig om ikke så altfor lenge.

Ellers var jeg ikke tenkt å strikke så masse i julegaver i år. Jeg har begynt å handle inn til noen gaver, og må vel snart se over det hele og supplere. Målet er å være ferdig med alle innkjøp til 1. desember. Adventa er tradisjon tro klar for hygge, baking og julestemning.  

Drømmelørdag i Mefjorden på Nord Senja

Elsker disse pustehullene ute i naturen mer enn noensinne, og i går fikk jeg en ny dag sammen med mine nærmeste som jeg kan leve lenge på. Først tok vi turen utover til Skøyteneset. Over rullesteiner og med bølgeskvulp. 

Og her ser vi turmålet vi varmer opp til. Ikke den høyeste piggen, men til den lille piggen før dolpa til venstre i bildet. Kyle ligger på ca 500 moh. En kjekk liten tur med barn, tenåringer og mannen. 

Knuten må jeg nøye meg å sende lange blikk etter. Jeg hadde elsket å gå her å lete etter Russehulen og ønsketreet, å fortelle dere historiene, men det får bli en annen gang. Det viktigste er å være fornøyd med det man fikk :)

En fjelltur på knappe 4 km skulle jo gå greit.

Fint å ha varmet opp før en bratt oppstigning.

Pusten får kjørt seg. Godt å ta noen bilder på tur opp.

Her ser du Mefjordværbrygge, hvor de har hyggelig spisested og overnatting, og det var en tur ut hit for noen år siden som fikk meg til å ønske meg tilbake.

Og jammen kunne jeg ikke tenkt meg tilbake flere ganger. Utforske hele turnettet deres.

Men tilbake til turen. Sliter oppover.

Blir hengende etter. Den pusten min er ikke god, selv etter en hel sommer på fjellet og 5 kg ned.

Etterhvert kommer vi til en varde, og er nesten så jeg håper det er den rette.

Men det er det langt i fra. 

Mefjordvær blir mindre og mindre.

Overblikket blir større. Ungene sliter og klager.

Snart kommer også Senjahopen til syne.

Og vi er ufattelig små i dette enorme fjelllandskapet med ville tinder i alle retninger.

Ikke sol, men så varmt og tiltross for oktober mangler dette kalde draget i lufta. Jeg hadde nok forventet å måtte bruke lue, jakke og votter på fjellet i dag.

Men sånne plagg er ikke nødvendig.

Underlig i oktober. Litt bratte partier og urete mot toppen.

Men så plutselig er vi framme på denne råtassen av en tur.

Skriver meg inn i boka. Guttene og mannen vil som vanlig ikke. Dem om det.

Pleier du å skrive deg inn i turbøker?

Takk for turen og ha en fin søndag.

Eventyrvandring i Øvre Dividal nasjonalpark.

På søndag gikk familieturen til en ny nasjonalpark. Vi kjørte Dividalen til veis ende. Etter Frihetsli ligger det en stor parkeringsplass, og herfra gikk vi ned til Divielva, som vi fulgte nedover til vi kom til Finnbruene for å se på jettegryter, nyte godværet og få litt kvalitetstid. Her er ingen mobildekning så det ble ingen uromomenter, mens vi var der.

Skal visstnok være godt med fisk i elva.

Men kunne ikke se noen. Heller ikke noen av rovdyrene våre. Skal være både ulv, gaupe, Bjørn og Ulv her. He he, hadde ikke regnet med å se dem heller. Familier støyer for mye og dessuten hadde jeg jo med speilreflekskameraet ;)

Men tyttebær var det rikelig med og jeg plukket med litt hjem.

Jettegrytene var store og fine.

Ungene var imponerte.

Fin furuskog.

Vi fulgte stien innover fra Finnbruene et stykke.

Noe blåbær var det også å finne og de var ennå gode og søte.

Bruene ga meg litt følelsen av de tre bukkene bruse..

Deilig med suset av elva. Slik ro i det.

Tok kanskje litt av med fotografering?

Så dukket det opp jettegryter rundt omkring og vitnet om at elva en gang var større og mektigere?

Senker pulsen med slike turer.

Gir påfyll.

Til tross for motstand fra ungene før tur, så koser de seg på tur

og blir rolige. Konfliktnivå er lavere etter turer. 

Denne gangen var selve kjøreturen lengre enn selve turen, men vi hadde med store sekker og rigget oss til ved elva på sitteunderlag..

Det ble te med tyttebær.

Grøt til søndagsmiddag.

Og søte Marshmellows til dessert for de som ville ha. For en herlig start på oktober og for et vær. Så varmt og litt vanskelig å skjønne det plutselig kan komme snø og bli mørketid. Det blir nok å komme brått på etter denne høsten. Har du hatt en fin helg og en fin høst? Ha en fin start på oktober..

Hva rakk jeg å strikke i september?

 

 

God kveld, de kreative syslene i september er nok ikke så spennende. Jeg fikk ferdig en UFO: Blåbærvottene. Skjønner ikke hvorfor de ikke er gjort ferdig før? Det gikk så greit og de var koselig å strikke på. Jeg har visst en del UFOer å ferdigstille. Jeg har regnet litt på det, men har ikke helt snøring på hvor mange UFOer jeg har. Kanskje du kan gjette hvor mange?

Strikket Mors bestevotter i bursdagsgave. Mottaker jobber som assistent i barnehagen, og ble virkelig glad for gaven. Sa hun var storforbruker av votter og strikker ikke selv. 

Så fikk jeg det for meg å bruke opp garnet og strikket et par blå vanter til meg selv. Garnet har til nå holdt til et par røde vanter, et par blå vanter 

og blåbærvottene..

Men jeg har nok fortsatt litt garn igjen, men det får ligge ei stund nå. Nå er det duket for annet arbeid i heimen. Du skal få se når det blir ferdig..Ha en fin kveld.

Perlen Ersfjord :)

Ute i bygda Ersfjord på Kvaløya får de det godt til. I tillegg er det vakkert der. Dit pleier jeg å dra med meg gjester, men aldri har dere fått blitt med dit. Der har det nå kommet en liten butikk basert på gjenbruk. Så masse fint der. Kommoder, stoler, vinflaske holder, brett. Rustikt og fint, eller hva?

Siden var vi på Bryggejentene. Der er det hyggelig.

Utsikten er kjempe fin :)

Plassen er full av sjarme-

I cafe delen hadde de blonder i taket.

Flere langbord, men selv fant vi oss et perfekt liten krok.

Hvor te og lunsj ble inntatt.

Alt på veggene vitner om at bygget en gang har hatt en annen funksjon.

I 1 etg fikk du kjøpt kaffe, boller, kake og mat og en rekke andre ting.

Riktig så koselig sted.

Så om du noen gang har leiebil eller har kjørt til Tromsø, så anbefales det å ta en tur til Ersfjord. OBS! Må sjekke åpningstider på Bryggejentene. Trenger du litt mer action har de også mange boltret utendørsklatrevegger og det er muligheter for fjell og fjæreturer. Har før blogget om noen av dem. Ha en god helg.

For en fantastisk September i Nord :)

Denne høsten har bare vært så fin. Sol og varmt, men det blir stadig tidligere mørkt og de siste ukene har det vært altfor travelt, så de siste ukene har det derfor blitt skralt med turer på meg. Jeg får meg for tiden bare turer mens ungene er på trening, og med treningsstart kl 19 og trening i 1,5 time, så bør man nå ha hodelykt med.  

Det var derfor ekstra deilig da jeg i kveld fikk en ny tur i 17-tida med ei venninne og vi fikk med oss solnedgangen. På turen opp hadde vi glede av høstfargene og da vi kom ned igjen i halv åtte tida var det begynt å skumre godt alt.

Bildet under er fra en av de andre turene denne uka (når ungene var på trening). Her med hodelykt i skogen på tur ned fra en ørliten topp :)

Hjemmestrikket vanter :)

Jeg kjøpte for noen år siden tre hesper med tynt, norsk garn fra Hifa på en strikkefestival. 100 gram i hver hespe. Blått, hvitt og rødt.  Av dette ble det et par Margita-vanter fra boka Nordisk strikk i rødt og hvitt, og mine første vanter noen sinne. Garnet var drøyt i bruk siden det er så tynt, så garnet holdt også til å strikke blåbærvottene fra Eventyrstrikkboka. Jeg hadde som håpt imidlertid nok garn til å strikke et par vanter til i blått og hvitt. Slik at jeg fikk se dem ved siden av hverandre. De blå vantene har jeg strikket for å passe perfekt til mine hender. Vanter er jo best om de er passe store. 

De røde vantene har jeg ikke klart å gi bort ennå, fordi jeg hadde lyst til å se dem sammen med de blå. Nå har jeg imidlertid en del garn igjen. Litt usikker på hva det er garn nok til. Det er en kunst å nytte alt garn når man har en kjærlighet for ulike garnsorter og prosjekter og jeg lykkes nesten aldri med det. Når jeg forsøker så ender det ofte med at jeg får for lite garn til å fullføre noe. Dette garnet er nesten for fint til å ikke bli noe. Jeg lurte på om jeg skulle strikke noen babyvotter og sokker av resten. Siden det er ventet flere babyer på jobb.

Ønsker dere en riktig god helg, alle sammen. Håper alle turfolk kommer seg på tur og alle håndarbeidselskere får kost seg med strikketøy, hekling, brodering eller søm.

Nærtur

Ikke så altfor ofte man blogger om de nære ting? Turene til Prestvannet blir ofte forsømt til fordel for Fløyfjellet, Tromsdalstind, Blåmann og Senjafjellene. Men visst er det fint på øya også. Små perler midt i byen :) Grønne oaser eller nå fargesprakende smutthull..

 

Så masse idylliske plasser rundt på øya. Denne dammen er ved Charlottenlund.

Egentlig drømmer jeg meg lengre enn lengst bort denne dagen, men må ta til takke med en tur i lysløya.

I enden av veien ser du Tromsdalstinden.

Jeg fikk meg enda en ti på topp tur til skihytta.

Andre ganger blir det turer bare når det har blitt mørkt. Her på spasertur ved brygga. Her ser du båthavna, brua og Ishavskatedralen. Kan være fint det også :)

Hva har du gjort med dagen i dag? Har du fylt den med noe fint?

Brennende lyst

Til å komme seg ut i sola. Til å være hele dagen ute med alle de sterke og vakre fargene. Til å gå på fjellet. Lete etter den siste molte. Dra på fisketur og jakt. Jakte på fotomotiv.

Visst er det vakkert på kveldene også i godværet. Skaper en spesiell stemning.

Ikke så lett å se at man faktisk skimter fargene i naturen på bildene, men øynene fanger nok opp mer enn kameraet gjør.

På dette bildet kan vi mer se fargene..

Det er nydelig ute i disse dager

Det handler om å gripe mulighetene i livet til tur.

Ofte er det ikke så masse regn som man tror eller så mørkt som man tror, og skulle det så være blir det bare ekstra godt å komme hjem. Men nå lurer jeg veldig på hva har du egentlig gjort i dag? Eller snakket med noen om? Ha en fin kveld.

Livsstilsoppdateringer

God morgen, det å holde fokus på sunt kosthold og trening mens livet stormer og blåser rundt en krever litt av en kvinne. Det å sette av den tid til fokus, handling, trening og ettertanke en slik endring krever trenger nesten en egen sekretær. Denne uka og neste uke er mer enn fullbooket. ALT topper seg denne og neste uke. Jeg er visst familiens oppnevnte administrator, og hvis ikke jeg styrer tøylene, så ramlet korthuset sammen. Da blir det litt tilfeldig om alle kommer seg dit de skal være til rett tid. Selv når jeg ikke er hjemme, må jeg hjelpe til å huske de viktige avtalene.

Sliter nesten litt selv til tider. I går fikk jeg skrevet alle avtaler ned på tavlen på kjøkkenet. 

Med barnas treninger og nye treningstider, foreldremøter på aktiviteter og på skolene. Foreldresamtale, minsten som knekte en finger med legebesøk og røntgen, møter på jobb, lekse, gitar og bassøving oppfølgning. Konfirmantundervisning. I helga blir det familie og vennetid. Vi skal feire en 30 års dag. Ungene skal få besøke et valpekull. Jeg drømmer om en tur på fjellet i dagslys.

Og ute er det nydelig vær og nydelig høst. Lengter etter bare å nyte høsten. Ta tiden tilbake. For jammen er det et stress og et kav, men å finne tid til å trene når det er møter, kjøring til og fra trening, når vi jobber til ulike tider, det er oppfølgning med lekser og musikk, da må man være kreativ og finne løsninger som fungerer. Ellers får man ikke trent. Så mens ungene trener går jeg på tur. Flere av treningene til ungene er senere i år, men flere av treningene er 1,5 time, og det blir det gode turer av og klarer jeg ikke beregne turen har jeg alltid pakket strikketøyet med så blir det noen omganger på en sokk eller en vott. Jeg skulle helst vært på tur litt tidligere. Utnyttet lyset som enda er. Men dagslysturer blir nok heretter bare når jeg begynner sent eller har fri. Det begynner nå å skumre allerede kl 19, og for hver uke blir det tidligere. 

Men gleder meg over denne turen likevel. Det er fint. Jeg er glad jeg ikke er mørkredd og glad vi bor i et ganske trygt land. 

Jeg kjenner glede og mestring over å komme meg på tur på tross av alt. Det fine er at man kommer seg over dørstokken når man følger opp barn. Det er ikke så vanskelig nå, men når mørket og kulden kommer er det ikke bestandig like lett å komme seg ut av huset. 

De siste to ukene har jeg tatt av en kilo til og kroppen har trekt seg sammen 5,5 cm. Jeg har nå gått ned 5,5 kg siden ferien. Går jeg ned 0,5 kg til blir det ny belønning, og jeg kommer ned på normal BMI. Jeg har riktignok 8,5 kg til jeg ønsker meg ned. Jeg ønsker å komme dit jeg har ligget nesten hele mitt voksne liv. Jeg trives nok ikke så godt som god og blubb ;) Men jeg er på vei, og håper å klare å holde fokus. Ha en fin dag.

Noen ganger bare vet du hva overskriften er..

Andre ganger er det vanskelig. Kanskje er det ikke så klart det man skal skrive? Kanskje er man litt tom?

He, he, i dag er det nok begge deler. Jeg har nok gått på en liten smell igjen. Overmotet ble for stort. Jeg har ikke lyttet nok til kroppen. I går var jeg så sliten og hadde vondt. Ble skikkelig sur og overømfintlig for lyder. Det var skikkelig slitsomt å ha familie og besøk. Jeg tok tidelig kveld, men våknet kl 04, og var lys våken. Bestemte meg for å ligge til kl 06, men da stod jeg opp å lagde frokost til familien med egg og hjemmelaget kakao. Gjøre litt bot for meg. Ikke så enkelt å være tålmodig, tolerant og blid når man er så sliten og ond. Jeg har fortsatt ondt, men er lettere å bære i dag. Vi fikk en god frokoststund. I dag skulle jeg egentlig gå på langtur, men da minsten har skadet hånda blir det tur til fastlegen i dag. Håper jeg rekker en tur etterpå. Kjenner jeg trenger en liten tur. Kanskje kroppen går seg til med litt bevegelse og frisk luft? Men kjenner jeg systemet rett var det rett og slett den fridagen. 

Ble ikke noen tur i går heller. Trodde fritidsaktivitet nr 2 til eldstemann var startet opp, men der var bomtur, så ble verken tur mens han trente eller før. Når vi kom hjem var det nesten mørkt. Men fikk ryddet litt i håndarbeidsbøker og blader, og i håndarbeidene mine og begynte så smått med noen sømprosjekter i går. 

Sommerprosjektet jeg aldri rakk skal begynnes på nå. Greit å få repetert litt på søm man har gjort før.  Håper dette blir fint. Jeg er jo rimelig fersk, og måneder uten søm gjør meg usikker.

Så har jeg kjøpt mine første løse mønster, og har klippet ut deler til to helt nye prosjekter. En utfordring venter.

Jeg skal lære meg å sy glidelås. Jeg håper jeg kan få laget noe fint av alle de fine stoffene jeg har dratt inn i huset. Kanskje det kan blir noen bursdags eller julegaver. Vi får se hvor vellykket dette blir.

Først skal vi feire en 30 års dag. Jeg endte med å lage et hjemmelaget kort til jubilanten :)

Men nå skal jeg inn å lese noen blogger jeg følger, da det uansett er for kort tid å sette seg å sy før jeg må plukke opp minsten til legetimen. Ha en fin dag.

 

 

 

En eventyrlig tur til den sovende soldat.

God morgen Norge, håper du vil være med meg på tur til Lavangsdalen? Jeg skal gå til Den sovende soldat eller også kalt Blåtinden. Det er en av de krevende ti på topp i Tromsø i år og er ny av året. Så jeg er spent. Jeg elsker splitter nye turer. I dag har jeg tatt med speilreflekskameraet og jeg kan love fine høstfarger.

Turen starter først litt rolig innover, før den går ganske bratt oppover.

Utsikten blir fort fin.

Selv veksler jeg mellom å glede meg over detaljer og utsikt.

Her ser det ut som treet har ansikt og snakker til en, men hva annet kan man regne med på en slik eventyrlig tur?

Fargene i naturen på høsten spraker på en godværs dag.

Det er muligheter for å fylle på med vann to ganger på turen.

Det er kanskje ikke så lett å se at dette fjellet ligner på en sovende soldat, men man må visstnok komme fra sør for å se det :) I dag er fjellet lysgrått, en det er det som er så fascinerende med fjell. De har aldri samme farge. Prøv bare å se. Så uansett om du går samme tur hver dag, så blir hver tur unik.

Elsker høsten. Eneste grunnen til at det gjør meg litt trist er fordi den går så altfor fort. Man rekker nesten ikke glede seg over den før de fargesprakende flotte fargene går mer i grått, svart og brunt. Høsten burde i grunnen vært litt lengre og sol burde vært obligatorisk.

For en dag som denne dagen gir næring til kropp og sinn.

Det har vært så tørt siste uken, så det er lite sopp å finne. Kun en Rødskrubb, tror jeg den heter.

Det blomstrer fortsatt.

Og man må bare glede seg over oransje kratt.

Og ved alle stier som deler seg er rett sti godt merket.

Og stien er god og tydelig. Litt oppe så slaker turen ut.

Og du ser veien videre lenge før du kommer dit. Underlaget er deilig.

Så kommer du til siste mulighet til å fylle drikkeflaska, og her tar jeg meg en liten rast og et mellommåltid.

Jeg får studert utsikten litt.

Siden fortsetter det brattere og underlaget her er løs småstein og grus. må gå litt varsomt og det krever litt mer å gå her.

Og når pusten går for fort har du kjempe utsikt.

Her ønsker jeg bare at toppen er etter det jeg ser, men aner meg at det er det ikke..

Oppe på ryggen her slakker turen av litt. Steinene blir større. Det går bratt ned på høyre sida når du går oppover, men du trenger ikke gå helt på kanten, så jeg tror du skulle klare turen med litt høydeskrekk.

Jeg for min del eier ikke høydeskrekk å må på ytterkantene å se.

Litt månelandskap her oppe.

og masse fine steiner :)

Noen varder gjør det lettere å se hvor man skal.

Og omsider på toppen venter den store varden. Skriver meg inn i boka og koser meg siden med lunsj.

Dette fjellet er av de høyeste. Med breen på. Klarer ikke å skrive navnet på fjellet her og nå.

Og det er god utsikt til mange av toppene omkring.

Så på turen ned får jeg se noen ryper. Kanskje årets kyllinger som begynner å bli stor?

Og nå når steinura er passert så er det bare nytelse ned.

Med farger.

Tydelig sti og god merking. He he, på noen turer er det vanskeligere å finne merkinga ned..

Fargene gnistrer i sola.

Mange takk for turen.

På kjøreturen hjem henter jeg fram siste rest av nista. Målselvnepe. Mmm.. Ha en fin lørdag.

Blåbær til besvær..

Hei kjære leser, Jeg lovte dere et innlegg om strikkeufoen min som ble ferdig. Blåbærvotter. Oppskrift er hentet fra Eventyrvotter fra vottelauget. På pinne 2,5. De minner meg om barneboka Putte i Blåbærskogen av Elsa Beskow. jeg husker ikke om den første votten ble ferdig i fjor eller for 2 år siden. Jeg hadde vært på kurs å lært meg latvisk flette, men så skulle jeg lage flette på nytt og husket ingenting av det. Satt å funderte lenge, før jeg krøp til korset å sjekket you tube.

Fant ut etter hvert at det ikke var latvisk flette jeg hadde lagd på første votten. Den til venstre. For latvisk flette var som første og andre hvite og røde bord på vott nr 2, og det ble ikke likt i det hele tatt. Hmf. Litt mer grubling, før jeg fant ut at det var estisk flette jeg hadde laget på den første votten. Så tok fatt på strikking, mens jeg fulgte med på you tube og hermet. Kjempe glad for denne muligheten. Den tredjee borden ble ikke lik den heller, men lyktes på siste raden.

Kanskje et merkelig valg å ikke rekke det opp igjen, men dette er votter jeg skal ha selv, og det er nok flere ting som ikke ble som det burde blitt på begge vottene, men ser på disse som kladden. De blir nok bedre neste gang, også er det litt spennende å få følge med ulike fletter i bruk. Jeg har blant annet ikke strikket de med dobbelt hvitt garn, så nå blir det koselige høstvotter. Elsker garnet, men klarer ikke huske hva det heter. Vet det er norskt. Fra Hifa. Har strikket et par vanter i samme garn før.

 

Hadde med vottene på første turen i dag. Hadde glemt drikkeflaska hjemme, men der var heldigvis flere bekker.

Og varm te ble det på toppen. Kommer eget innlegg om den skikkelig flotte turen i morgen :)

Med en lilla og hvit tråd..

og noen strikkepinner så ble det en bursdagsgave. Det er spesielt mye jobb på dem da de er strikket på tynne pinner og deretter tovet lett i vaskemaskinen. Resultatet er et par nesten vindtette votter. Det skal blåse mye eller være veldig kaldt for å trenge vindvotter utenpå disse. Mine beste fjellvotter.

Jeg vet mottaker er mye ute, så tror og håper disse blir mye brukt.

Skulle jeg solgt disse ville jeg nok tatt 500 kr for dem, men vet at på strikkemarkedene her nord selges vel de fleste strikkavotter for ca 300 kr.

Det blir en 30 årsgave. Spørsmålet er om de kan gies alene eller om jeg skal kjøpe noe i tillegg? Hva synes du? Vi er ikke bedt i middag eller fest, men kan være med ut å spise med bursdagsbarnet for egen kostnad.

Sånn ble de ferdig tovet.

Selv om det har vært litt stilt fra meg i det siste, så har det blitt noen fine turer ut i skogen og i fjellet. Høstfargene er kommet for fullt siste uka. Jeg har fulgt med på valget og har fått tid til å strikke. Jeg skal lage et innlegg på en UFO som er ferdig i morgen. Ha en nydelig dag. Ps: Hvordan gikk valget for din del? Er du fornøyd? Hva ville du gjort om du var en statsminister som kunne bestemme alt? 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
fjellgeitbundingen

fjellgeitbundingen

38, Tromsø

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer